Vigelandsparken

Her kan du rusle fredelig langs stier med hunden din, eller løpe, trene eller sykle, alt mens du befinner deg blant skulpturer. Vil du heller ta det med ro, er det mange benker der du kan sette deg ned og bare være. Rolf Wesenlund, som akkurat har gått bort, gikk ofte til Frognerparken. Han satt alltid på samme benk, benken har en minneplate etter han.

Vigelandsparken eller Frognerparken, som de fleste sier, er døgnåpen hele året og det koster ingenting å komme inn. Mer informasjon om parken og Gustav Vigeland nedenfor bildene.

Klikk på bildene for å se de større

Vigelandsparken er verdens største skulpturpark utført av en enkelt kunstner, Gustav Vigeland. Kunstneren sto selv for design og arkitektonisk utforming av parken som strekker seg over 320 mål og med mer enn 200 skulpturer. Skulpturene er samlet i fem enheter: Hovedportalen, Broen med barneplassen, Fontenen, Monolittplatået og Livshjulet. Kunstneren modellerte alle skulpturene i full størrelse, mens hogging i granitt og støpning i bronse ble utført av håndverkere. Parken stod ferdig ca. 1950, men det er satt opp skulpturer etter den tid. Oslo kommune bar de største kostnadene.

Gustav Vigeland (1869-1943) var treskjærer og billedhugger. Vigelands døpenavn var Adolf Gustav Thorsen. I 20-årsalderen tok han navnet Vigeland etter morfarens bosted, der han bodde i store deler av oppveksten på grunn av dårlig helse. Gustav fullførte aldri folkeskolen, men begynte tidlig å arbeide med treskjæring. Morfaren skaffet han en lærermester i treskjæring, Tarald Louen, den beste i bygda. Senere tok Vigeland Tegneskolen og gikk i lære hos andre treskjærere. I 1888 dro han til Kristiania med ambisjoner om en kunstnerkarriére. Han fikk kontakt med billedhuggeren Brynjulf Bergslien som sammen med andre hjalp han økonomisk. I 1889 debuterte Vigeland på Høstutstillingen og fikk god mottagelse. To år etter, med nytt verk på Høstutstillingen, var Vigeland etablert som kunstner, bare 23 år gammel. Vigeland hadde enorm arbeidskapasitet, allerede i 20-årene hadde han gode inntekter av sitt arbeid. 

I 1901 vant Vigeland konkurransen om utformingen av medaljen til Nobels fredspris. I 1919 inngikk Vigeland en avtale med Oslo kommune om å forære kommunen sitt livsverk mot å få atelier og museum. Vigelandsmuseet ved siden av parken er et resultat av avtalen.

This entry was posted in Nye innlegg, Oslo vest and tagged , . Bookmark the permalink.

Comments are closed.