Son

Son er et tettsted ved Oslofjorden i Vestby kommune. Småbåthavnen er en av de mest attraktive havner i Oslofjorden, med mange brukere fra andre deler av Østlandet. Son har eget spahotell.

Tidlig i det 20. århundre ble Son en kunstnerby. Kjente personer som Nils Kjær, Ludvig Karsten, Herman Wildenvey, Ronald Fangen og den eksentriske maleren Karl Dørnberger er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der.

Det finnes et utall anekdoter om billedkunstner Dørnberger (1864-1940), med varierende sannhetsgehalt.

  • For å holde sine skyteferdigheter vedlike siktet han på kattehaler, og Son skal ha hatt en ualminnelig stor bestand av haleløse katter.
  • Han stakk engang en kniv gjennom buksebenet dypt inn i trebenet mens han satt på toget, så kvinner og barn besvimte.
  • I 1904 tok han turen fra Son for å besøke brennevinsutsalget, der han etter å ha kommet i krangel trakk en av sine pistoler og fyrte av et skudd. Han traff en rødvinsflaske, og da bestyreren så rød væske på hendene sine, trodde han at han var truffet og skjøt tilbake med sin egen revolver. De to skal ha skutt på hverandre inntil Dørnberger traff et konjakkfat, og de inngikk «våpenhvile» for å redde de edle dråper. Lensmannen kom til, men etter å ha fått et glass konjakk på husets regning tok han ikke affære.
Klikk på bildene for å se de større

I forbudstiden, mellom 1916 og 1927, da brennevin var forbudt, var Son kjent som et smuglerparadis. Brennevinskanner ble losset på torvet mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omres roman «Smuglere» omhandler denne tiden; han bodde selv i Son en tid, og var involvert i smugleraktiviteten. I vittighetsbladet Hvepsen ble det i 1924 trykket et lite dikt om Son:

Soon er Norges fagreste idyl, san.

Der er roser, sladder, fisk og fyld, san.

Der saa let man finder

søte smaa veninder, –

det er vort berømte forbuds skyld, san.

Politi, san, er man fri, san,

hovednæringsvei er smugleri, san.

Diktet peker på en viktig faktor: Lensmannen holdt til i Hølen, og tok ikke turen ned til Son oftere enn at det var lett for smuglerne å unngå ham.

This entry was posted in Akershus, Nye innlegg and tagged . Bookmark the permalink.

Comments are closed.