En langtur ved Kristiansand er «Rossevannet rundt». Turen er ca 17 km lang, og går i variert og kupert sørlandsnatur.
Severdigheter langs turstien er Olavsdalen, der Ole Bull spilte fiolin i 1860, festningsanlegg fra 1.Verdenskrig og Tyskerstien full av trapper.
Vestsiden av Rossevannet er sparsomt merket, kart er nødvendig for å ikke gå seg bort, på østsiden av vannet går en langs Tyskerstien, der er merkingen god. Rossevannet er drikkevannskilde for Flekkerøy, Vågsbygd og Slettheia.
Klikk på bildene for å se de større
-
- Rossevannet. Turen vår startet ved den lille spissen av en vei i sørenden av Rossevannet.
-
- Vi var nesten i Søgne der alle parkeringsplassene tilhørte nydelige ferieboliger ved kysten. Ble anbefalt å parkere på bussplassen, da bussen ikke gikk i helgene.
-
- Først gikk vi på den fine Byveien, …
-
- og kom til Terjevann. Her tok vi inn på blåmerket sti. Ikke så lurt.
-
- Vi fikk oss en rundtur i vått og myrlendt område opp til Mjåvann, før vi kom på rett spor igjen, …
-
- tilbake til Byveien.
-
- På vestsiden av Rossevannet er merkingen av turstien ufullstendig, her må en ha kart og være våken for å velge riktig.
-
- Uten kart der vi så etappedistanser ville vi ikke visst at Kjosetjernet var et delmål på turen «Rossevannet rundt».
-
- Vi gikk i variert terreng med variert vegetasjon. Sørlandsnaturen er lys med løvtrær, men …
-
- kan også bestå av mørk granskog, selv om det er mer sjeldent.
-
- Noe som særpreger sørlandsnaturen fullstendig er det kuperte landskapet med bratte bergsider. Stiene går ofte rett under berget.
-
- Noen ganger var det direkte nifst å passere under hengene berg.
-
- Det var mange fuktige og frodige partier på vestsiden av Rossevannet. Vi gikk gjennom et parti der ormegresset var like høyt som meg.
-
- Jeg ble veldig glad over endelig å komme til Olavsdalen. Jeg syntes vi hadde gått lenge og enda hadde vi bare gått 1/4 av turen.
-
- Olavsdalen ligger foran en bergheller. Fjellet gir god resonans. Ole Bull spilte fiolin her i 1860 med Bjørnstjerne Bjørnson som tilskuer.
-
- Under berghelleren er det en liten talerstol. Her avholdes det konserter også i dag. Foran talerstolen …..
-
- ligger Olavsdalen som skråner nedover fra berghelleren. Talerstolen utgjør en scene. Fullt av unge bjørkestammer må nok felles hvis det fortsatt skal holdes konserter her.
-
- Endelig i nordenden av Rossevannet. Vi har gått mot nord, her snur vi og går sørover …..
-
- og følger Tyskerstien hele veien tilbake til start.
-
- Men med en avstikker. Sulten begynte å gnage og da vi så skiltet ned til Smalsund ville vi undersøke rastemulighetene der.
-
- Ved sundet kom vi over et festningsanlegg. Det var rart. Langt der inne i skogen. Anlegget er fra 1.Verdenskrig.
-
- Men dette området var viktig også under 2.Verdenskrig. Tyskerne anla vei=Tyskerstien, herfra og til Møvig for rask troppeforflytning fra Sogndalen til Batteri Vara under krigen.
-
- Utsikt over Rossevannet mot nord fra Smalsund. Foruten i endene kom vi ikke ned til vannet andre steder enn ved Smalsund.
-
- Utsikt over Rossevannet mot sør fra Smalsund. Overalt var det stille, ikke et annet vesen å se eller høre på hele turen.
-
- Sørlandsnaturen er kupert, vi gikk opp og ned. Fikk til og med litt utsikt på turen. I det fjerne ser vi den salte sjøen, ….
-
- og Rossevannet. Man får lite føling med selve Rossevannet da berget går bratt ned til vannet og stiene er lagt et godt stykke unna selve vannet.
-
- Tyskerstien er full av trapper, ganske praktisk når terrenget går opp og ned.
-
- Mer trapper, …
-
- og enda flere trapper.
-
- Flere steder står berget rett opp, noen steder henger det utover, alt mens stien går rett nedenfor. I Huren var det spesielt nifst.
-
- Å gå under et berg som henger utover og der rasfare er varslet, setter fart på bena.
-
- Over Aberdalsmyra la tyskerne trelemmer. Det var deilig å komme til et lyst og vennlig landskap etter Huren.
-
- Vi gikk forbi skiltet, tok ikke avstikkeren bort til hytta Monte Rosso, oppkalt etter romanen: «Den berømte quinderøver fra slottet Monte Rosso».
-
- Vi gikk i mørk skog, under nifse heng, opp og ned trapper, og i lyst, vått og vennlig myrlandskap.
-
- Så kom vi til en hengebro som vi også måtte forsere tilbake til bilen. Ved enden av broen hang det et tau for sikker ferd videre. Hundene greide seg bra.
-
- Like før vi er tilbake ved bilen. Både hunder og mennesker var slitne og lettet. Vi hadde vært på farten i over 9 timer.