Oldtidsveien vest over Svartskog

I Oldtiden, for 3-4.000 år siden, var det spesielt en vei som ble brukt, Oldtidsveien øst over Grønliåsen. Den har vi gått, så nå ville vi ta Oldtidsveien vest over Svartskog som var helt sentral som lokal vei. I Svartskog den gang, da området het Uppigård, var det stor bosetning. Men med Svartedauden i 1349 ble det ganske folketomt inntil Ljansbruket startet opp med sagbruksvirksomhet noen hundre år senere.

En ettermiddag tok vi en 2 timers tur langs Oldtidsveien vest. Vi kjørte inn på Bekkenstenveien rett før kirken og parkerte ved startpunktet for merkingen. På motsatt side av veien ligger den gamle skolen som nå er forsamlingslokale.

Vi fulgte merkingen av stien og gikk langs noen jorder før vi kom inn i skogen. Oldtidsveien går i fuktige områder og i tørrere partier, over blåbærlyng og til bringebærområder ved de gamle husmannsplassene. Oppegård historielag har merket veien med opplysningsplakater som bør leses, de hjelper en å finne frem langs veien. Merkingen av veien slutter ved husmannsplassen Bjørnsrud, men Oldtidsveien fortsetter videre til Hvitebjørngården. Mer informasjon om Svartskog, Kirken og Hvitebjørngården finner du nedenfor bildene.

Klikk på bildene for å se større utgaver.

Etter avkjøring fra den gamle Mosseveien, på autovernet i Roald Amundsens vei står det skrevet …….

På en liten høyde ligger denne nydelige kirken, det sies at gudehov lå her i førkristentid. Eika utenfor er flere hundre år gammel.

informasjonsskilt er satt opp ved starten av Oldtidsveien, ved parkeringsplassen.

Baalerud skole startet i 1863 og var første faste skole i kommunen. Hit gikk barna fra husmannsplassene vi passerer ved Oldtidsveien.

Vestre Oppegård gård. Oldtidsveien går langs åkerkanten. Bekkensten lå under denne gården før i tiden.

Skiltet står på den andre siden av åkeren. Ved å lese informasjonsskilt forstår man hvordan man må gå.

Hundene koser seg alltid i skogsterreng. «Kommer du eller?»

Sammen med informasjonsoppslagene er det kart som viser hvor du befinner deg.

Mange steder er det urskogspreg, tidvis går vi i landskapsvernområde.

Oldtidsveien går over våte områder.

Og over blåbærlyng.

Solen kom frem etter regnværet.

Torbjørnsrud, ryddet i vikingtiden på 1000tallet. Var husmannsplass, senere bosted for skogsarbeidere under Ljansbruket. OBOS eier plassen i dag.

Det er fullt av bringebærbusker rundt de gamle husmannsplassene.

Ninja er først i løypa og venter.

Bjørnsrud husmannsplass har trolig også vært en veiholdergård. Herfra er det ikke skilting, man må vite hvordan man skal gå for ikke å miste veien av syne.

Hvitebjørn gård. Navnet kommer trolig av et sjømerke ved Bunnefjorden, en lys sten, kalt Bjørnehodet, som ble sprengt på 1930-tallet.

Hodeskallen av et dyr er hengt opp til pryd langs stien ned mot idrettsplassen. Den kommer du til ved å følge merking med blå klosser.

Svartskog ligger på østsiden av Bunnefjorden i Oppegård kommune i  Akershus. For 7-8000 år siden var Svartskog en øy og Gjersjøen en del av havet. Vannstanden var 60 – 70 meter over dagens nivå og klimaet mildere. Ved havets nivå den gang er det funnet steinsettinger som viser menneskelig aktivitet, og en rekke steinøkser og hakker.

Hvitebjørn er en av 17 middelalder gårder i Oppegård og ligger lengst nord på Svartskog. Gården hørte i en periode til Ljansbruket. I 1980 kjøpte Oppegård kommune gården. Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. Den eldste innebygde delen av låven, i tømmer, antas å være fra 1000-tallet. Nå er gården et ridesenter. 

Oppegård kirke. Opprinnelig sto det en stavkirke fra 1100-tallet her. Nåværende kirke ble innviet i 1847, og var eneste kirke i Oppegård fram til 1932. Kirken har hatt mange gamle skatter, noe er gitt til Folkemuseet, andre ting har de beholdt som alterkalken fra 1400-tallet, som stadig er i bruk. I romanen Kristin Lavransdatter er kirken omtalt.