En veldig varm dag gikk Ninja, Macho og jeg under Ullernchausseen, i passasjen fra Smestaddammen, for å ta turen langs Makrellbekken. Bekken er ikke spesielt imponerende eller vannrik, men den byr allikevel på avkjølingsmuligheter for hunder. Vi fulgte bekken til T-bane stasjonen med samme navn. Siden jeg hadde bestemt at vi skulle gå videre til Holmendammen og ikke visste om stier dit, måtte vi bite i det sure eplet og gå gatelangs i 20 minutter. Ikke et supert alternativ når det er veldig varmt, men hundene var allerede avkjølt etter bad i bekken så asfalttur gikk helt fint.
«Makrellbekken» er ikke oppkalt etter fisken makrell, navnet kommer av «Markskillebekken». Bekken dannet tidligere en grense mellom ulike gårders marker. Makrellbekken fører lite vann så fisk trives ikke der. I Holmendammen, derimot, er det fisk. Ørret, abbor, karuss, sørv, mort og ørekyte.
Klikk på bildene for å se dem større
- Etter passasjen under Ullernchausseen tok vi gangvei forbi dette anlegget.
- Turveien langs Makrellbekken er fin og bred.
- Makrellbekken i seg selv er ikke videre imponerende.
- En kommer forbi denne hoppbakken laget til områdets barn etter at den amerikanske ambassaden fikk bygge i Husebyskogen.
- Hvitveisen lyste langs elvebredden og
- fikk oss til å se denne, som heter Dagpåfugløye .
- Noen broer går over den lille bekken, men bare inn til boligområdene på den andre siden.
- Hundene fascineres av andre ting enn meg. En eller annen lukt er så fin, eller vanskelig å gjenkjenne, at de står slik lenge.
- Holmendammen er Oslos sportsfiskeres tumleplass. Her trener de på fluekasteteknikken fra en av to kastebrygger.
- Hele Holmendammen .
- I Holmendammen bor det svaner, jeg stusset over at de var så ivrige etter å komme dit vi sto, …
- men så var det bare for å jage oss vekk. Ganske morsomt siden de oppholdt seg på motsatt side av vannet.
- Det går gangvei rundt hele dammen, disse plankene er en del av strekningen.
- Man kan også velge turveien videre nordover, kanskje helt til Holmenkollen.
- Denne Golden Retrieveren traff vi ved dammen. Den var der tilsynelatende helt alene uten bånd eller merking. Heldigvis holdt den seg ved dammen da vi gikk hjemover.
- På hjemvei glodde jeg høyt og lavt mens vi vandret på asfaltveien mot Smestad, …
- og hva fikk jeg se! Et hus der Holmenbekken var gjort om til et privat vannanlegg.
- Jeg stoppet og tok bilder, mens hundene beitet på friske kvekeskudd.