Turen er beskrevet hos Skiforeningen og inntegnet på kart, men var ganske umulig å følge. Skiltingen var mildt sagt mangelfull. Vi spurte mange om veien, men selv det gjorde ikke turen enkel. Vi ble dirigert hit og dit, men kom oss etterhvert rundt vannet. Bogstadvannet er et nydelig område, men vi så ikke mye av vannet på denne turen. Nedenfor bildene finner du informasjon om Bogstad gård.
Klikk på bildene for å se de større
- Her går turveien opp til Bogstad gård, mange er på vei dit. Vi går til venstre…
- forbi golfbanen som okkuperer mye av områdene rundt vannet.
- Grei turvei på begynnelsen av turen.
- Her har vi kommet oss opp i skogen og nærmer oss…
- Østernvannet der folk sitter og raster.
- Skal vi raste snart…
- …vi gjør det her ved denne broen over en liten elv med bratt fossefall.
- Macho får tid til å ligge og knaske pinner.
- Nei, nå blir det for stille.
- Vi går forbi et utsiktspunkt.
- Turkameraten vår kommer gående gjennom løvverket.
- Det er så rart at vi finner sko langs veien, synes jeg.
- Rytter på nydelig hest, og med liten hund. Det er et sterkt hestemiljø i området.
- Ninja værer noe.
- Vi kommer forbi Bjørnsgård, et sted fullt av gamle hus. Kan leies for kurs og konferanser.
- Ved Bjørnsgård står det en veldig gammel traktor.
- Like ved traktoren er det en hamnehage med mange nydelige hester.
- Er ikke denne nydelig?
Bogstad ligger ved inngangen til Sørkedalen og omfatter Bogstad gård og Golfbanen. Selve gården Bogstad var fra 1300-tallet, da eid av nonneklosteret på Vålerenga. Etter reformasjonen ble gården inndratt under Kronen. Og senere eid av mange ulike familier. Grev Wedel Jarlsberg som eide gården i en periode hadde besøk av den engelske presten Richard Carter Smith som skal ha uttalt: «Bogstad ligger vakkert til på en halvøy i en liten innsjø som er omkranset av skog. I bakgrunnen hever høye skogbevokste åser seg. Med litt engelsk smak og orden kunne dette bli et vakkert sted. Uansett hvor imponerende slik bygninger virker her på grunn av sin størrelse, så er detaljene utendørs slurvet og mangelfullt utført.»
I 1954 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Gårdsbygningene med ca. 120 daa park disponeres nå av Norsk Folkemuseum. Bogstad besøksgård drives av Bymiljøetaten i Oslo kommune og får hvert år besøk av tusenvis av barn. Gården har kuer, sauer, geiter, høns og kaniner. I tillegg, på stallen, ti private hester. I perioder har gården også griser. Navnet Bogstad kommer av ”stedet med bøketrær”, fra dansk bøg, eller bog.
Bjørnsgård, et sted fullt av gamle hus. Kan leies for kurs og konferanser.