Etter at ”de årna sæ” i Fredrikstad dro jeg med hundene til Sarpsborg for å kjenne på ”de nøttente”. Jeg var blitt nysgjerrig på de ulike innstillingene i de to byene og ville vite mer. I gågaten kom jeg i snakk med en sarping som fortalte at uttrykket ”de nøttente” ikke er sarpingenes eget, deres uttrykk er ”de går sæ te”. ”Det nøttente” er inntrykket Fredrikstadfolk har av særpingene, som de kaller folk fra Sarpsborg. Sarpingen fortalte også at det mellom Sarpsborg og Fredrikstad er en gammel, men vennskapelig konflikt. Konflikten er sterkest når de møtes på sportsarenaen, da er det ”ille bra” uansett hvilken by som vinner, for den byen.
Jeg lærte mye mer, blant annet at Sarpsborg var Norges første hovedstad. Mye informasjon om Sarpsborg nedenfor bildene.
Klikk på bildene for å se de større
-
-
Sarpsborg kommune. Byen Borg ble anlagt 1016 og fyller 1000 år i 2016 med navnet Sarpsborg.
-
-
Torget i Sarpsborg, byens 1000-årssted har blitt oppgradert.
-
-
St.Maries gate heter gågaten i byen.
-
-
Gågaten oppgraderes også i anledning av 1000-års markeringen i 2016.
-
-
Yppig er et fint navn på en butikk med store moteklær.
-
-
Inn i en bakgård finner du Sarpsborg bunadservice.
-
-
Tro, håp og kjærlighet heter butikken som reklamerer med gamle ting og retroleker.
-
-
Navnet Borgarsyssel kommer av «Borg sysla» det området byen Borg i sin tid styrte over.
-
-
Inne på museet er denne fine portalen. Ninja lurer på hva jeg pønsker på.
-
-
Og vil du bare ta et bilde av oss? Bak ser du litt av den gule kantskjærerboligen.
-
-
Kantskjærerboligen. En kantskjærer er sagmester som renskjærer tømmerstokkene. Huset er fra 1890-årene.
-
-
Dette huset står også på museets grunn. Det trenger å restaureres.
-
-
Bauta til minne om Sarpsborgs betydning for Borgartinget.
-
-
Olavskapellet, bygd i 1930, er en kopi av en middelalderkirke. I forkant er museets urtehage.
-
-
Sarpsfossen har hatt enorm betydning for byen. Foto fra rundt 1900 av svenske Axel Lindahl,1841–1906.
-
-
Borregaard ved Sarpsfossen er hjørnesteinsbedriften i Sarpsborg. Foto ved http://knut.sparhell.no
-
-
Borregaard herregård var kongsgård, senere ble den base for industriutviklingen i Sarpsborg. Eies nå av Orkla konsernet.
-
-
Hafslund herregård har også vært viktig for Sarpsborgs utvikling. Gården ble i 1896 solgt til aksjeselskapet Hafslund.
Sarpsborg er en kommune i Østfold og Østfold sin fylkeshovedstad. Glomma og Sarpsfossen har vært avgjørende for byens vekst. Byens navn kommer av fossens navn og Borg. Navnet Borg fikk byen av Olav den hellige som grunnla den i 1016. Olav Haraldsson, som senere ble hellig, seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse ved Sarpsfossen som forhindret videre ferdsel. Like ovenfor fossen bygde Olav en kongsgård og grunnla byen. Borg var Norges første hovedstad fra 1016 til Trondheim overtok i 1030. Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg som ble sete for Borgartinget.
Fra 1200-tallet ble det vanlig å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård, på hver sin side av Sarpsfossen, preget Sarpsborgs utvikling.
I 1567 under den nordiske sjuårskrigen mellom Danmark-Norge og Sverige satte svenskene fyr på Sarpsborg. Og det var ikke første gang. Byens befolkning følte seg så utrygge at de søkte kongen om å flytte byen lenger ut mot kysten. Ønsket ble oppfylt av daværende kong Fredrik II av Danmark-Norge. Han besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare. Den nye byen ble grunnlagt ved utløpet av elva der det var et lite tettsted fra før. I 1569 skiftet byen navn til Fredrikstad, som første by i Norge oppkalt etter en konge. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble værende. Men et stort leirras i 1702 utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter St.Nicolas-kirken fra 1100-tallet, som du finner på Borgarsyssel Museum.
Sagbruksdriften ved Sarpsfossen ga Sarpsborg ny bystatus. I 1845 var Sarpsborg landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet imidlertid sagbrukene ved fossen betydning i sterk konkurranse med dampsagene ved Fredrikstad. Men så i 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte igjen å vokse. Helt fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industriforetak. Borregaard, nå en del av Orklakonsernet, er fremdeles hjørnesteinsbedriften i Sarpsborg.
Viktige begivenheter i Sarpsborgs nærmeste fremtid er flyttingen av Østfolds sentralsykehus fra Fredrikstad til Kalnes utenfor Sarpsborg og byens tusenårsjubileum, begge i 2016.
Sarpsfossen er den fossen i Europas som har størst vannføring, 577 kubikkmeter per sekund. I fossen er det installert tre vannkraftverk: Sarp kraftverk og Hafslund kraftverk på østsiden og bedriftskraftverket Borregaard kraftverk på vestsiden av fossen.
Hafslund hovedgård. Det har vært fast bosetting på Hafslund i over 5000 år. Flere store gravhauger fra yngre jernalder ligger nederst i herregårdsparken, og på jordet nedenfor parken er det 3000 år gamle helleristninger. Hafslund herregård lå ved Den fredrikshaldske kongeveien til Christiania. Konger og storfolk tok inn her på sine reiser. Østfold fylkeskommunes omtale av Hafslund hovedgård.
Borregaard hovedgård var kongsgården Olav Haraldsson bygde. Gården fungerte som kongsgård i 300 år. I 1307 gikk den over til å bli herregård. Ved leirraset i 1702 forsvant gården ned i elva, men den ble raskt bygd opp igjen. Borregaard hovedgård fungerte som base for den gigantiske industrireisningen ved Sarpsfossen som på sitt største hadde 5000 ansatte. Orkla ASA overtok bedriften og gården i 1987. Etter omfattende ombygning er Borregaard hovedgård et kurs-, konferanse-, og representasjonssenter for industrikonsernet Orkla.
